Farvel til ein helt. Ein gong fekk eg bære trommene hans…

To plater som begge er prega av Jon Christensen sitt karakteristiske trommespel. Det var den første jazzkonserten min. Eg hugsar ikkje om det var seinhausten 1972 eller etterjulsvinteren 1973. Det er heller ikkje så nøye. På scenen i aulaen på Tingvoll gymnas spela gitaristen Terje Rypdal, bassisten Sveinung Hovensjø og trommeslagaren Jon Christensen - tre … Les meir av Farvel til ein helt. Ein gong fekk eg bære trommene hans…

Det kan da ikkje vere slik at kvaliteten på jula skal målast i mengde oppbrukt grønsåpe?

Litt anna utsikt frå heimekontoret enn elles i året. Heldigvis har eg ikkje mista evna til å glede meg til jul. No når eg har kome såpass opp i åra, bør det også vere håp om at denne barnlege forventninga ikkje slepp taket i kropp og sjel. Det er godt å ha noko å sjå … Les meir av Det kan da ikkje vere slik at kvaliteten på jula skal målast i mengde oppbrukt grønsåpe?