Nå starter skisesongen

Hvite vidder venter.

Denne helga starter jeg skisesongen. Jeg har tenkt meg til fjells. Til ei hytte jeg ikke har sett på fire og en halv måned. Årets første skitur blir sikkert tung. For lia er bratt, og formen ikke den beste etter en vinter med for lite trim. Men hver gang er det slik at når målet er nådd, så er også slitet glemt. Å komme opp i fjellheimen nå når vårsola begynner å varme, er en fantastisk opplevelse.

Som guttunge gikk jeg på ski fra november til langt ut i april – altså halve året. På snøfaste Kvennbø, før den globale oppvarmingen ble oppfunnet, var det mulig. Nå synes jeg det er greit å utsette sesongstarten. Ikke bare fordi snøforholdene er blitt annerledes. Jeg mistenker at det også har noe med alder å gjøre. Å gå på ski i 20 kuldegrader, med nesedråpe og innpakket i mange lag med klær, har ikke samme sjarmen som før.

Den første turen til hytta er det alltid noe helt spesielt med. Å se igjen fjellene. Å låse opp hyttedøra. Bla i hytteboka, som ligger akkurat der du la den da du skalket lukene for vinteren. Koke opp den første kaffekjelen for året. Fyre opp i ovnen, og ta kveld i ro og stillhet. Ritualer som den moderne helårshyttebruker kanskje ikke forstår så mye av, men som for den som sverger til det gammeldagse vei-, vann- og strømløse representerer et årlig tidsskille.

Hytta på Kvennbøtæla ligger, i en hver forstand, så langt fra køer, støyende diskotek og forfyllede afterski som det vel er mulig å komme. Bare fred og vakker natur. Og i ny og ne noen skiløpere, som i likhet med meg er så gammeldagse at de er i stand til å finne gleden og den optimale opplevelsen utenfor oppkjørt løype.

Avsidesliggende daler og fjellstrøk våkner til liv sammen med våryre hytteeiere nå. Det nærmer seg påske. Kanskje er det flere enn jeg som skal besøke hytta for første gang i år denne helga? Legger værgudene godviljen til, har vi ei fin tid foran oss i fjellet.

Heldigvis er vi ikke alle like. Jeg har både kollegaer og venner som mener at jeg må være sprø som oppsøker snøen nå når våren for alvor melder seg på. Mitt svar er at en vårskitur overgår både slaps, søle, teleløsning og plener som skriker etter en omgang med riva.

1. påskedag 2005 var det folksomt på Tæla.