Lokalavisa, verden og ordet

Jeg prøver å tenke minst mulig avis når jeg sitter oppe på Fintenkjarplassen. Men dessverre, av og til blir Aura Avis med til topps. Å jobbe i avis er – på godt og vondt – mer en livsstil enn et yrke. I en lørdagskommentar 5. desember 2009 filosoferte jeg litt rundt det å være lokalavisredaktør. Om dette er fintenkjing får du som leser selv avgjøre. Her er epistelen:

Å MOTTA mye ris, og i et heldig øyeblikk litt ros, er en del av redaktørens hverdag. Opp gjennom årene har jeg fått høre mye om min gjøren og laden. Du verden. Jeg har møtt rasende personer på randen til å gå til fysisk angrep, og jeg har brukt noen timer av mitt liv på å snakke med mennesker som har vært så nedbrutte på grunn av avisas skriverier at tårene har presset på.

AV ALLE de erfaringer jeg har gjort meg gjennom et langt liv i pressen, er denne ene den aller tydeligste: Sprengkraften i det skrevne ordet kan aldri overvurderes. Vi kan si mye til hverandre i forbifarten, uten at det avstedkommer sterke reaksjoner. Når ordene kommer på papir virker de imidlertid helt annerledes. En bisetning, et enkelt ord som vi i skrivende øyeblikk ikke legger særlig mye i, kan for en enkelt leser oppleves som et lynnedslag.

SELV OM jeg ikke ønsker det, vet jeg at slike situasjoner vil oppstå igjen. Elleve tusen mennesker leser Aura Avis hver dag. Det er like mange forskjellige livssituasjoner. Folks ståsted legger premissene for deres reaksjonsmønster. Der noen ler, gråter andre. Det jeg som redaktør kan gjøre, er å ta alle tilbakemeldinger på dypeste alvor, og lære av mine feil. Språk er makt, på godt og vondt.

FOR NOEN dager siden var staben i Aura Avis samlet til en dugnad hvor vi ringte rundt til frafalne abonnenter. Slike ringerunder har to hensikter. For det første er målet selvsagt å få flest mulig av de som har sagt opp med på laget igjen. For det annet skaffer vi oss på denne måten nyttig informasjon om hvilke årsaker som utløser oppsigelse, og hva som skal til for at folk igjen kan tenke seg å tegne abonnement på Aura Avis.

AT AVISLESERNES veier er uransakelige fikk vi et slående eksempel på denne mandagskvelden. En tidligere abonnent uttalte nemlig at vedkommende aldri vil abonnere mer, fordi en av mine lørdagskommentarer en gang i tiden handlet om Ari Behn. Aura Avis skal skrive om det som rører seg i lokalsamfunnet, og bare det. Basta. Prinsipp!

BORTSETT fra at dette er en av de mest aparte oppsigelsesgrunner jeg noen gang har opplevd, er det viktig å ta med seg at denne prinsippfaste sunndalingen også formidler et viktig budskap til redaksjonen. Lokalavisa skal være lokal. Det har han helt rett i. Aura Avis tar sågar mål av seg til å være en ultralokal avis. Det er en målsetting vi etter beste evne prøver å leve opp til hver dag.

NÅR JEG likevel noen ganger tillater meg å kommentere begivenheter som ikke konkret er forankret i bygdene rundt Sunndalsfjorden, er det fordi denne ultralokale avisa ikke må glemme at den er en del av verden. Både Sunndal og Tingvoll, ikke minst førstnevnte, er lokalsamfunn som preges og formes av ytre påvirkninger. Nasjonale og internasjonale strømninger, enten de nå er av økonomisk, politisk eller åndelig karakter, stopper ikke ved våre kommunegrenser.

DERFOR SKREV jeg tidligere denne uka en lederartikkel om minaretavstemningen i Sveits, som jo bærer i seg problemstillinger vi i Sunndal og Tingvoll også er nødt til å forholde oss til. Av samme grunn finner jeg det naturlig å skrive kommentar om mannen som tidvis truer med å sette vårt kongehus i gapestokken. Og i et slikt lys blir finanskrisen like aktuell på Sunndalsøra som hva den er på børsene i verdens metropoler.

LOKALAVISA kan ikke dekke bare basarer og fotballkamper, selv om det også er en utrolig viktig del av vårt virke. Det vi kaller samfunnsoppdraget strekker seg noen hakk lenger. Det som foregår på den andre siden av fjellet angår oss, på en eller annen måte. Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland en gang så treffende sa.

DET BETYR IKKE at jeg har tenkt å glemme hvor Aura Avis kommer fra og hvor den hører til. Tvert imot. Vi skal aldri gi folk grunn til å si opp avisa på grunn av for lite lokalstoff. Men det betyr heller ikke at jeg kan garantere Aura Avis som Ari Behn-fri sone for all framtid. Beklager, kjære eks-abonnent.