Høfleg som eg alltid er, greide eg ikkje å stå imot invitasjonen til eit nyttårsintervju med meg sjølv i år heller. Å stille til intervju kan vere ei risikabel øving. Journalistar på si evige jakt etter klikk er jo ikkje alltid å lite på.
Eg er tilhengar av monarkiet – av prinsipp
Heller ikkje i år greide TV-programmet «Året med kongefamilien» å gjere meg til republikanar. Tvert om. Eg vart berre enda meir overbevist om at monarki er den styreforma som tener oss best.
Ventetid
Vente på flyet. Vente på at ventetida skal ta slutt.
Fire trenarar og eit førti år langt eventyr
Eg er vel strengt tatt ikkje så veldig handballinteressert til vanleg. Men i eit par adventsveker kvart år er det lite som slår handball. Norge sluttar aldri å vinne. Og eg sluttar aldri å la meg imponere.
Herrelangrenn på sotteseng
Eg har ei ekkel kjensle av at forholdet mellom meg og langrennssporten syng på siste verset. I alle fall når det gjeld herrelangrenn.
Urolege tider – men gamle travarar sviktar ikkje
Krig, kommunal armod og netthets – det er mykje trist og destruktivt rundt oss. Da er det ikkje desto mindre triveleg å kunne bidra med noko som dreg i positiv retning.
Lyden av ein mann som forsøker å gå på egg
Det er ei stund sidan eg har skrive om musikk på Fintenkjarplassen. På ein novembersøndag kan det passe godt å slå eit slag for den engelske musikaren og komponisten David Sylvian. Han er eit melankolsk musikkgeni som ber mykje av hausten i seg.
Ei reise frå april til oktober – med nokre forviklingar
Ein hyttesesesong. Den 34. i rekka. 36-åringen som vart hytteeigar på Tæla i 1992 er plutseleg berre få månader unna dei 70. Eit halvt liv. Tanken er uverkeleg. Men slik vart det. Og vi har ikkje tenkt å gje oss enno, verken Mette eller eg.
No er dei borte – men prestasjonane lever
27. oktober 2025 døydde Odd Martinsen. Dermed er alle heltane frå det legendariske stafettlaget som vann gull under ski-VM i Oslo i 1966 borte.
Sistkveld
Årets siste overnatting på Tæla. Den siste bloggen frå Tælastuå i 2025. Det er sistkveld.