Barndommens julegate

Hardyguttene lå utstilt hos Mauset. Denne, min første Hardy-bok, fikk jeg til jul en gang midt på 60-tallet. Kanskje var det i 1966.

Ingenting er som det var i gamle dager. Ikke en gang butikkenes juleutstillinger.

En ting er at klimaet svikter oss fullstendig, og bidrar til redusert julestemning i adventsukene. Nesten enda tristere er det at dagens forretningsfolk ikke lenger tar seg bryet med å skape jul i sine vinduer.

Fra oppveksten husker jeg at et av de desiderte høydepunktene i oppkjøringen til jula, var turen til Surnadalsøra for å ta julegata og de julepyntede butikkvinduene i øyesyn. I min hukommelse skjedde alltid denne turen på søndag ettermiddag. Det var skumring, og lett nysnø drysset ned over Surnadalsøra. Det var i det hele tatt en stemning som i dag ikke er så helt enkel å mane fram igjen.

Julegata på Surnadalsøra startet ved den gamle brua som førte over til fabrikken. I denne enden av gata stod også julegrana. Så strakte herligheten med lys, nisser, glitter og stas seg helt ut til Mauset-butikken. Der lå de nyeste Hardy-bøkene utstilt i vinduet. Vi stirret til øynene ble både store og våte.

Dagens juleutstillinger er platte og fantasiløse i forhold til det som forretningsstanden vartet opp med i de gode, gamle dager. Borte er nissene som nikket og smilte. Granbar, hyrder og jesusbarn er erstattet av amerikanisert fjas, til akkompagnement av radbrekte julesanger, avspilt på eller annet plastikkorgel.

Kanskje var ikke 60-tallets julegate på Surnadalsøra så storslagen og stemningsfull som jeg i dag innbiller meg. Folk var tross alt mye mindre blaserte den gangen enn i dag. Men minnet er godt å bære på, og det er tross alt det viktigste.