Verdifulle tradisjoner

Ju­le­mar­si­pa­nen og ju­le­bru­sen er på plass i bu­tikk­hyl­le­ne. Det er alt­for tid­lig, men like fullt: Jula nær­mer seg.

Og det kan vi gle­de oss over. Det er mye bra med jula. Bare de man­ge tra­di­sjo­ne­ne har en stor ver­di, en­ten de nå er slik el­ler slik for den en­kel­te. Tra­di­sjo­ner ska­per kon­ti­nui­tet og iden­ti­tet. For man­ge er de et hol­de­punkt i til­væ­rel­sen.

Selv er jeg en del av en ju­le­tra­di­sjon som al­ler mest er knyt­tet til må­ne­de­ne ok­to­ber og no­vem­ber. I til­legg kre­ver den opp­merk­som­het hele året. Nå på­går ar­bei­det for fullt med å få fer­dig de man­ge hef­te­ne som kom­mer ut til jul. Jeg sit­ter i re­ak­sjo­nen og fun­ge­rer som re­di­ge­rer for to av dem, Jul på Nordmøre og Års­skrift for Stang­vik His­to­rie­lag.

Det­te er tri­ve­lig ar­beid i sel­skap med man­ge krea­ti­ve ide­a­lis­ter. Her kal jeg nev­ne tre av dem. I Jul på Nordmøre, som i år kom­mer ut for åt­ti­en­de gang, job­ber jeg tett sam­men med le­de­ren for skrift­sty­ret, Ei­stein Bæ­ver­fjord på Ås­skard. Ei­stein er ikke bare en frem­ra­gen­de mu­si­ker og film­ska­per. Han er også eks­pert på å finne de gode his­to­ri­e­ne fra byg­de­ne på Nordmøre. Når bla­det nå sel­ger mer enn noen gang, har han mye av æren for det.

På Kvan­ne sit­ter ar­beids­jer­net Ma­rit Haugen og sam­ler inn ar­tik­ler og bil­der til his­to­rie­lagets års­skrift. Også Ma­rit har god nese for stoff. Hun gjør en uvur­der­lig inn­sats for his­to­rie­laget.

Med sam­ar­beids­part­ne­re som Ei­stein og Ma­rit blir det lett å være re­di­ge­rer. Rett nok går det med man­ge kvel­der – og noen net­ter – i en pe­ri­ode. Men det er ikke noe ork. Tvert om. Det er in­spi­re­ren­de å hol­de på når re­sul­ta­tet blir bra og le­ser­ne strøm­mer på.

I en­den av den­ne pro­duk­sjons­kje­den fin­ner vi Åge Fossum på Me­dia­hu­set på Sunn­dals­øra. Jeg har ald­ri hørt ham si or­det «nei» el­ler at «det­te går ikke». Åge har bare en ting i ho­det: Alle skal bli for­nøy­de. Det er ikke til­fel­dig at den­ne man­nen stort sett har vel­dig mye å gjø­re.

In­gen blir rik av å skrive i dis­se hef­te­ne. Alt gjø­res på dug­nad. Men folk stil­ler opp med bi­drag. Jeg har mer enn en gang latt meg im­po­ne­re over hvor godt man­ge av dem skri­ver, og hvor mye kunn­skap som leg­ges for da­gen.

Alle hef­te­ne som kom­mer ut til jul er ikke bare til un­der­hold­ning og tid­trøy­te. Over tid er det her sam­let så mye lo­kal his­to­rie at vi også trygt kan kalle dem en kul­tur­skatt.

(Lørdagskommentar i Aura Avis 17. oktober 2015)