Fintenkjarplassen er partipolitisk nøytral grunn. Det hindrar likevel ikkje at den luftige utsikta av og til kan gje inspirasjon til tankar som strekkjer seg inn i problemstillingar knytta til det aktuelle nyheitsbiletet. I dag finst det ikkje saker som er meir aktuelle enn flyktningkatastrofa som no herjar like utanfor stuedøra vår – ikkje langt unna Fintenkjarplassen. Tysdag denne veka formulerte eg nokre liner på leiarplass i Aura Avis om dette temaet. Artikkelen var slik:
Flyktningkrisen i Europa øker i omfang og synlighet. Hjerteskjærende bilder har gjort inntrykk på oss alle. Hjelpeorganisasjonene opplever pågang fra nordmenn som vil gi penger og klær. Den norske regjeringen har varslet ekstrabevilgninger her hjemme og i nærområdene for å hjelpe syriske flyktninger.
Mediene har gjennom alle år fortalt oss om folk på flukt. Men det har liksom tilhørt en annen del av verden. Flyktningene har, for å si det brutalt, være befriende langt unna. En klesinnsamling her, og noen kroner der ? og vips så har vår samvittighet vært på plass.
Det som skjer nå er annerledes. Det er ikke et eller annet fjernt land i Afrika som er rammet av en flyktningkrise. Nøden har nådd vårt eget kontinent. Europa må forholde seg til en katastrofe som ingen har sett maken til etter krigen.
? Det kommer til å bli en krevende situasjon framover, sa statsminister Erna Solberg (H) før helgen. Søndag kunne utenriksminister Børge Brende (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) røpe at regjeringen øker bevilgningen til humanitære formål med én milliard kroner i neste års statsbudsjett. Det meste av dette skal brukes på å hjelpe syriske flyktninger i nærområdene. Samlet skal Norge da bruke 4,3 milliarder kroner på forskjellig nødhjelp. Dermed vil den norske bistanden til verdens fattige utgjøre én prosent av brutto nasjonalinntekt. Gjennom dette blir Norge den nest største giveren til Syria og nabolandene målt i folketall. Den norske ekstrainnsatsen kommer på toppen av avtalen om å ta imot 8.000 syriske kvoteflyktninger over tre år.
I går morges kom de første lekkasjene om neste års statsbudsjett. Det norske statsbudsjettet er selvsagt ikke uviktig. Men sett i forhold til de scener som utspiller seg like utenfor vår egen stuedør, blir flytting av noen skattemilliarder hit eller dit i pengebingen Norge for uvesentligheter å regne.
Flyktningkrisen stiller europeiske myndigheter og innbyggere overfor utfordringer som hittil har vært ukjente. Oppgaven er krevende, men det finnes ikke noe valg. Bare de rike landene kan løse dette. Samtidig må verdenssamfunnet øke presset for å få en politisk løsning på Syria-konflikten.
FINTENKJARPLASSEN 