Da er vi klare for påske på Tæla. For meg er det den 23. på rad. De siste årene har Mette kommet sterkt som en ekte Tæla-entusiast. Dette blir hennes fjerde påske i Trollheimen. Jeg har vist henne fjellet. Hun har lært meg å like det forblåste landskapet på Romdalskysten.
Som gutt drømte jeg om å ha ei hytte på Tæla. Drømmen gikk i oppfyllelse i 1992. I årenes løp har det blitt mange turer. Jeg skriver en epistel i hytteboka hver dag jeg er i Tælastuå. Siden august 1992 har det blitt 1160.
Tæla ligger etter moderne mål og norm utenfor allfarvei. Hit kan du ikke kjøre bil. Her er ingen oppkjørte løyper. Vi hyttebeboerne har derfor stort sett landskapet for oss selv. Det er for så vidt greit. Samtidig er det litt synd at ikke flere benytter seg av de flotte turmulighetene som ligger i dette området.
Siden 2004 har vi invitert folk til et uhøytidelig treff 1. påskedag. Det gjør vi i år, også. Oppslutningen har variert litt med vær og føre. Men som regel er vi over 20. En hard – og utrolig trivelig – kjerne er fast inventar. Og så dukker det av og til opp nye fjes. Rekordåret var 2005. Da var 55 personer innom 1. påskedag.
Vi to ensomme gamle starter påsken alene. Så kommer Eirik, og senere Marit og Ronny. Vi gleder oss. Det blir mye spill og mye hyttekos. Og forhåpentligvis noen skiturer i strålende sol.
Ha ei riktig god påske, alle sammen.
FINTENKJARPLASSEN 