Leter du på et kart, vil du aldri finne Fintenkjarplassen. Men likevel, den eksisterer.
Framfor varden på Middagshaugen ligger et fint, flatt berg. Her har jeg opp gjennom årene sittet i utallige timer med kikkert og kaffekopp – og tankene i fri flyt. Utsikten mot fjell, dal og bygd er praktfull. En perfekt plass for filosofering og sjelefred, rett og slett.
En gang jeg satt der datt det ned i hodet mitt at dette utsiktspunktet må jeg kalle Fintenkjarplassen. Og slik ble det. Dåpen har helt og holdent skjedd i privat regi. Verken navnekonsulenter eller andre øvrighetspersoner er konsultert. Ingen protester er registrert. Jeg velger derfor å se på navnet som offisielt og endelig.
Mye av jobben min som redaktør i Aura Avis består av å skrive ledere og kommentarer. Men det finnes et liv utenfor redaktørkontoret. Som det står under profilbildet mitt, bruker jeg mye av fritiden på hytte- og friluftsliv, foto, bøker, musikk og lokalhistorie. Innholdet på denne bloggen kommer i hovedsak til å ha disse emnene som utgangspunkt.
Det tar drøye tjue minutter å gå fra hytta på Tæla og opp til den fysiske utgaven av Fintenkjarplassen. Den digitale varianten av Fintenkjarplassen, som er denne bloggen, når du ved hjelp av noen få tastetrykk. Innlegg vil dukke opp med ujevne mellomrom. Om noen orker å lese, er det en hyggelig bonus.
FINTENKJARPLASSEN 